Åpent møte om vern av Stølsvidda

Stinn brakke under åpent møte om vern av Stølsvidda

 

Onsdag kveld var det åpent møte på Sekskanten på Vaset om et supplerende vern av Stølsvidda. 140 personer kom for å lytte og si sin klare mening om forslaget. De møtte en Fylkesmann som selv er kritisk til måten verneprosessen har blitt ført på.

Vaset: Miljødirektoratet har gitt fylkesmennene i oppdrag å identifisere områder som kan være aktuelle for supplerende vern. På den lista kommer Stølsvidda, som ligger både i Nord-Aurdal og Vestre Slidre.

På bakgrunn av fylkesmennenes innspill, vil Miljødirektoratet innen 1. mai oversende sitt forslag til Klima- og miljødepartementet, for vurdering av hvilke områder det skal startes verneplanprosesser.

– Ikke enig i framgangsmåte

Seniorrådgiver Kolbjørn Hoff hos Fylkesmannen i Innlandet fortalte om verneprosessen. Han kritiserte prosessen som Klima- og miljødepartementet har lagt opp til.

– Fylkesmannen fikk beskjed om å melde inn aktuelle områder for supplerende vern. Under et møte med Miljødirektoratet i september i fjor, ble vi fortalt hvordan dette skulle gjøres. Vi kunne ikke anbefale denne måten å gå fram på for vi mente at det ville føre til uroligheter, fordi vi ikke fikk muligheten til å ta kontakt lokalt, verken kommune eller grunneiere. Men, det var slik det var bestemt fra sentrale myndigheter. Da måtte vi bare ta det innover oss. Det er mulig at det høres illojalt ut at jeg sier dette her, men jeg synes det er viktig å få fram at Fylkesmannen ikke anbefaler en slik framgangsmåte, sa Hoff.

– Vi hadde håpet at når det gjaldt større verneområder, som Stølsvidda, at vi kunne ta kontakt med de lokale. Det var et vindu fra 1. februar til 1. mai, da Miljødirektoratet skal sende sitt innspill videre til Klima- og miljødepartementet, at vi håpet vi kunne gå ut og informere lokalt. Det fikk vi ikke anledning til, sa Hoff.

Ikke bare Stølsvidda

Hoff fortalte også om tre andre områder i Valdres som er foreslått vernet. Det er Hestmyri med viktig myrområde, Leistberget med planten “Dragehodet” og Eggeåsen, som er gammel slåttemyr.

Om Stølsvidda fortalte han hvor viktig nettopp stølslandskapet er.

– Stølsvidda er i aktiv bruk, som er gunstig for de totale verneområdet, slik som slåtteenger og slåttemyrer. Dette gjør til at det oppfyller mye av de kriteriene vi har til et vern. Det tradisjonelle jordbruker er grunnmuren, for nettopp beiting er viktig for opprettholde det spesielle naturlandskapet, sa Hoff.

Tre områder til: Hoff fortalte også om tre andre områder i Valdres som er foreslått vernet. Det er Hestmyri med viktig myrområde, Leistberget med planten “Dragehodet” og Eggeåsen, som er gammel slåttemyr. Foto: Geir Helge Skattebo

Har sendt inn uttalelse

Ordfører i Vestre Slidre, Eivind Brenna, sa at de har sendt inn en uttalelse om et mulig utvidet vern av Stølsvidda.

– Vi har sendt inn en uttalelse for å vise det at vi ønsker å ha en lokal forvaltning av området. Jeg tror at den prosessen som kommer nå blir veldig viktig. Vi må vise gjennom planer, vedtak og grundig dokumentasjon at har vi har tatt vare på Stølsvidda lokalt. Det vil vi også klare framover. Kommuner, sameie og fjellstyret må stå samme og formidle dette til politikerne og regjeringa, sa Brenna.

Brenna oppfattet det hele som en misforståelse og at myndighetene ikke har skjønt hvilket område Stølsvidda er og hvordan det har blitt tatt vare på fram til i dag.

Lyttet: Lars Kvissel (f.v.), kulturvernkonsulent Magnhild Apeland fra Oppland fylkeskommune, ordfører Eivind Brenna og Ivar Aars satt på første benk. Foto: Geir Helge SKattebo

– Vanskelig i Langsua

Varaordfører i Nord-Aurdal, Tone Meisdalen, trakk fram Langsua nasjonalpark som et kritisk eksempel.

– Jeg vet et sted hvor det ikke funger så bra med vern og det er i Haldorbu, som ligger i Langsua nasjonalpark. Snakk med brukerne der. De har fått en del utfordringer. Det har ikke vært så mye penger å fordele til alle disse gode tiltakene vi hører om. Det ble sagt noe i verneprosessen rundt Langsua som ikke har holdt stikk, sa Meisdalen.

– Snakker de sammen?

Vegard Riseng fra Nord-Aurdal var også én av mange kritiske røster:

– Jeg lurer på når vi hører Fylkesmannen prate, om ikke avdelingene hos Fylkesmannen snakker med hverandre? Her sier Fylkesmannen til et rom fullt av grunneiere at; Nå har dere gjort så mye bra, så nå må vi beskytte dere mot dere selv. Det er egentlig det Fylkesmannen sier, sa Riseng.

– Samfunnskonsekvenser?

Knut Arne Fjelltun fra Nord-Aurdal hadde et kritisk innspill og fikk støtte av ordfører Inger Torun Klosbøle:

– Vi har sendt et brev til Fylkesmannen, der vi ønsker at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal komme på banen. Vi forlanger å komme i møte med dem, slik at vi kan komme med vårt budskap. De samfunnsmessige konsekvensene har ikke blitt vurdert eller tatt tatt hensyn til i innspillet som ble sendt inn 1. februar, sa Klosbøle.

Hun ga et eksemplar av praktverket om Stølsvidda til Hoff.

– Denne må du lese, for den forteller mye om arbeidet som er lagt ned på Stølsvidda gjennom flere hundre år. Grunneierne har vist at de kan ta vare på dette selv, la Klosbøle til.

– Stod imot i 1824

Det var mange som meldte seg på talerlista onsdag kveld, også Nils Tor Ødegaard fra Nord-Aurdal.

– Vi skal ta vare på Stølsvidda, akkurat som forfedrene har gjort det. I 1824 protesterte de da Kongen av Danmark ville annektere disse områdene. Dette ble da til Ulnes sameie og Svennes sameie i 1894, som er privat. Men, dessverre, Øystre Slidre kom under Statens forvaltning, sa Ødegaard.

Mens Ulnes sameie og Svennes sameie ligger i Nord-Aurdal kommune, er Vestre Slidre kommune sin del, statsallmenning.

Hoff svarte på spørsmål etter spørsmål. Han roste engasjementet for Stølsvidda og fikk mye å ta med seg videre i prosessen. Det er liten tvil om at det ulmer i distriktene over den hurtige verneprosessen som pågår.